De enslige sokkers hus.

De enslige sokkers hus!!
Det er mange mysterier her i livet. I mitt husmorliv er det ett mysterium jeg grubler mye over. Hvorfor er så mange sokker enslige, og hvorfor klarer noen par og holde sammen livet ut?
Jeg prøver å hjelpe dem litt. Og med tanke på at felles skjebne er felles trøst – og for å få litt mer orden på saker og ting - har jeg laget hus for enslige sokker på vaskerommet. Der er det alltid overfylt! Men gledelig nok, en gang i blant hender det at et par finner tilbake til hverandre. Det har også hent at et uekte par har funnet hverandre. Festlig, spør du meg!
På mine mange vandringer rundt i heimen, støter jeg stadig på den ene mer utrolige sokkeskjebne enn den andre. Tullemors søte, lilla pensokk for eksempel. Den hadde forvilla seg inn i bokskapet og der lå den da, møkkete å musestille. Eller hva med storebrors fotballsokk som jeg plutselig fikk øye på gjennom kjøkkenviduet der den hang på gjærestolpen over til naboen, der hang den så blass og hullette i regnværet. Og fars sorte sokk, den lå så sur og tynnslitt bak nattbordet.
Hva med minne sokker tenker du? Å nei, du. Her i huset har mor tatt hevd på og kun bruker hvite sokker. Det er bare det at resten av huset stadig låner et par eller flere, og da er det påen igjen da!
Så bærer jeg alle de enslige skokkene inn på vaskerommet, vasker de og titter innom de enslige sokkers hus. Og som sakt noen ganger går det bra, andre ganger ikke!
Jeg lurer på – gjenspeiler våre sokker en del av vår verden tro?
Bare lurer.